Vedtatt på årsmøtet 5. februar 2008.

Skolepolitikken står i fokus i den politiske debatten for tiden – og fokuset er blitt enda større etter at resultatene fra flere internasjonale tester som ble presentert høsten 2007 – viste at norske elever scorer dårligere enn mange andre på sentrale områder som lesing, matematikk og naturfag.

Sosialistisk skolelag er opptatt av at situasjonen i norsk skole ikke må svartmales. Norge har et av verdens høyeste utdanningsnivåer, og vi har rettigheter til skolegang som omfatter alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn og lommebok. Den offentlige fellesskolen er grunnpilaren i vårt utdanningssystem, og hjørnesteinen i det egalitære samfunnet Norge er. Arbeiderpartiet har en stolt tradisjon av å være partiet som har utviklet det norske skolesystemet.

Forskning viser imidlertid at ”den norske enhetsskolen ikke er enhetsskole nok”.  Det har fortsatt mye å si for elevenes resultater hva slags utdanningsbakgrunn foreldrene deres har. Dette er ikke akseptabelt. Derfor er det nødvendig å virkeliggjøre idealet om at alle barn – uavhengig av bakgrunn – skal ha like muligheter til en god utdanning.

I dag finnes det elevgrupper som går igjennom skolen uten å lære å lese og skrive skikkelig. Dette har store konsekvenser for deres mulighet til å lære andre fag, og til å fungere godt i samfunn og arbeidsliv. Slik kan det ikke være. Vi må sikre en skole som gir alle elever det kunnskapsgrunnlaget de trenger for å skape seg gode liv.

Det er mange forskjellige oppfatninger av hva som er årsaken til at skolen ikke fungerer like bra for alle elever. Noen mener at det er blitt for mye individualisert undervisning, for mye ansvar for egen læring og for lite rammer om undervisningen. Andre mener at det har vært for lite rom for tilpasset opplæring, for store grupper, og for lite oppmerksomhet om den enkelte elevs faglige nivå.

Sosialistisk skolelag mener det er viktig å skynde seg langsomt i denne diskusjonen. Skolen har i de senere årene vært igjennom mange store reformer – og dersom noe skal endres nå – må vi vite at det er de riktige tingene som endres.

Sosialistisk skolelag mener derfor at:

• Det må innføres en ny norm for antallet elever per lærer, slik at ikke de nye mulighetene for fleksibel organisering fører til at kommunene sparer penger på å lage større elevgrupper. Nasjonale skolemyndigheter må sikre tilstrekkelige ressurser.

• Det må sikres ressurser til etter- og videreutdanning for lærere. Mange nok gode, faglig oppdaterte og inspirerte lærere er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

• Lærerne må kunne bruke tiden sin på undervisning. I dag brukes for mye tid på byråkratiske rutiner, møtevirksomhet og rapportering.

• Flere må motiveres til å søke lærerutdanning. Dagens negative vinkling på skoledebatten bidrar ikke til dette. Lærerens rolle må styrkes.

• Kunnskapen om hva som skjer i klasserom og grupper og hvordan dette innvirker på læring, må samles slik at man har et godt forskningsmessig grunnlag for hva som er positive og negative sider ved forskjellige måter å organisere undervisningen på.

• Det bør settes av økte ressurser til forskning på læringsmetoder og måter å organisere undervisningen på og hva dette har å si for læring.

• Markedsrettinga av skolen må stanse. I dag er det for mye fokus på konkurranse, særlig i Oslo-skolen. Rangering av skoler som er svært ulike, stykkprisfinansiering og en inntaksordning basert utelukkende på karakterer i videregående skole, er eksempler på dette.

• Skolen må komme inn med hjelpetiltak tidligere. Spesialundervisning og ekstra oppfølging må settes inn med en gang man ser at en elev har spesielle utfordringer.

• Skolens nasjonale oppgave må ivaretas. Det må vurderes på hvilke områder vi trenger nasjonale standarder og hvor den lokale handlingsfriheten kan være større.

• Målet om at skolen skal være en arena for både kunnskap og fellesskap må ikke mistes av syne.