Vedtatt på årsmøtet 9. februar 2010.

Klasserommet skal speile samfunnet. Skolen skal sørge for at alle elever både tilegner seg de individuelle ferdighetene og kunnskapene de har behov for og den kal sørge for at de lærer å fungere i det mangfoldige samfunnet de skal leve i.

I løpet av de neste 20 årene vil antallet barn og unge i Oslo øke med 20%. Eller tilsvarende 30 nye skoler med 500 elever. Det betyr en enorm bygge- og utviklingsaktivitet. Hvordan vi utnytter denne utviklingen bestemmer hvordan skolen kan bli fremover. Vi må bygge nok skoler, på riktig sted, og i tide. Og vi må bruke de virkemidlene vi har i en utbyggingsfase til å forme skolen.

Skolen i hovedstaden har med sin elevsammensetning og nærhet til ulike kunnskapsmiljøer, arbeidsplasser og samfunnsinstitusjoner store muligheter. Samtidig har skolen noen utfordringer du møter få andre steder i landet. Særlig knytter dette seg til de store demografiske forskjellene i byen. Utdanningspolitisk forum ønsker at utviklingen i osloskolen i årene fremover skal preges av tre sentrale fokus; det skal være en felles skole, en kunnskapsskole og en internasjonal skole.

En felles skole

De siste årene har individuell læring fått stort fokus i diskusjoner om skole, og i skolepolitikken. En utfordring fremover blir å passe på at pendelen ikke svinger for langt. En skolehverdag med vekslende grupper og stor grad av ansvar for egen læring stiller store krav til oppfølging hjemmefra, og gir i mindre grad rom for å skape sterke fellesskap. Dette rammer først og fremst de elevene som trenger sterkere rammer rundt seg, men det gir også dem som håndterer situasjonen godt mindre mulighet til å måtte omgås noen som er ulik deg selv. Læring skjer i fellesskap med andre, og læringsfellesskapet taper når skolen blir for individualistisk.

Skolens rolle som den eneste felles arenaen der alle møtes skal ikke undervurderes. En felles skole bidrar til å videreutvikle et samfunn som er preget av likeverd og stor tillit og tilslutning til de felles institusjonene. En mer fleksibel skoledag har hatt mange positive sider, og vi skal ikke tilbake til en situasjon med én lærer, tavle og klasserom i hver time. Utdanningspolitisk forum vil derfor at det skal være en målsetning ved all nybygging og skoleutvikling at det tilrettelegger for sterke læringsfellesskap.

En kunnskapsskole

Vi vil at flere skal lære mer i skolen. Den største utfordringen hvis vi skal kalle skolen vår en kunnskapsskole, er de som går ut av skolen uten kunnskap, kompetanse og ferdigheter vi vet de trenger i arbeids- og samfunnslivet. Derfor må det store frafallet i videregående skole ned.

Frafallet har ikke en enkel løsning. De siste årene er det satt i gang mye, særlig knyttet til tidlig innsats og styrking av grunnleggende ferdigheter som jeg tror vil hjelpe. Men Oslo har også en del muligheter som er unike og som bør utnyttes enda bedre.

Som hovedstad har vi en unik tilgang på ulike forskningsmiljøer, næringsliv innen en rekke bransjer og ikke minst korte avstander. Det betyr at vi har en langt større mulighet til å trekke samfunnet inn i skolen, og la skolen bli en del av det lokale samfunnet.

Utdanningspolitisk forum mener at både de som har behov for større teoretiske og større praktiske utfordringer i skolen bør få prøve seg mer i arbeidslivet. Undervisningen kan legges ut i et praktisk arbeidsmiljø, og forskerne kan trekkes inn i timen. Samarbeidet må bli en naturlig del av måten å tenke skole og læring på, ikke bare prosjekter og kortvarige forsøk.

Utdanningspolitisk forum mener også at Oslo må utnytte fortrinnet ved å være både kommune og fylkeskommune bedre ved overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Elever som står i fare for å falle ut må få oppfølging fra dag én når de starter i videregående opplæring.

En internasjonal skole

Oslo-skolen er en internasjonal skole. Andelen minoritetsspråklige elever er nå rundt 40 %. Dette gir elevene i Oslo en fantastisk mulighet til å få en flerkulturell kompetanse i et stadig mer internasjonalt samfunn. Men fordi elevmassen er så skjevt sammensatt på de ulike skolene utnytter vi ikke dette i dag.

Det du skal lære gjennom skolegangen er ikke bare grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Det er også kultur og koder i samfunnet, og å skape deg et nettverk. Det lærer og får unger først og fremst gjennom andre unger. Og da må de treffe dem. Unger som går igjennom norsk grunnskole nesten uten å møte etnisk norske barn mister denne muligheten. Samtidig går unger som går igjennom grunnskolen i Oslo uten å bli godt kjent med det flerkulturelle samfunnet vårt også glipp av svært verdifull kompetanse. Utdanningspolitisk forum mener derfor det må være et mål å tilstrebe en jevnere fordeling mellom elever med minoritetsspråklig bakgrunn og elever med etnisk norsk bakgrunn på skolene i hovedstaden.