Vedtatt på årsmøtet 9. februar 2010 

Det finnes få land som i så stor grad som Norge har vektlagt likhet og likeverd i utdanningen. Men selv om økonomiske, strukturelle og geografiske barrierer i det norske utdanningssystemet i stor grad er avskaffet, finner vi store og systematiske ulikheter i barns og elevers muligheter til å lykkes.

Svakheter i system og praksis bidrar til at det er en relativt sterk sammenheng i Norge mellom familiebakgrunn og kjønn på den ene siden og læringsutbytte og gjennomføring på den andre siden. Det store frafallet i videregående og høyere utdanning kan spores til ulikheter i læringsutbytte i grunnskolen, noe som igjen har sammenheng med læring og erfaringer før skolestart. Utdanning i arbeidslivet forsterker de ulikhetene som er skapt tidligere i utdanningssystemet.

Utdanningspolitisk forum mener likevel at nøkkelen til å utjevne sosiale forskjeller ligger i utdanningssystemet. Utfordringene vi står overfor er imidlertid av en annen karakter enn tidligere: Mens norsk utdanningspolitikk tidligere gjorde likestilling til en fanesak, med den begrunnelse at vi alle i bunn og grunn var like, tilsier kulturelt mangfold, globalisering og migrasjon at likhetsidealet heller må begrunnes med at vi alle er forskjellige.

Det betyr at sosial utjevning ikke kan skapes gjennom et likt tilbud til alle, men gjennom forskjellsbehandling av barn og elever. Ressursene må disponeres avhengig av hvilket behov den enkelte barnehage og skole har, slik at alle barn og elever kan få de samme mulighetene til å lykkes. Det krever at barnehage og skole i langt større grad enn i dag får mulighet til å prioritere ressursene omvent proporsjonalt med barns og elevers private ressurser og opphavsbestemte evner. Om barnehage og skole aktivt skal ta hensyn til sosiale, kulturelle og språklige forskjeller mellom barn og elever, i sitt innhold og i sin organisering, må også myndighetene gi dem andre og bedre forutsetninger enn i dag.

Utdanningspolitisk forum vil gi alle barn og elever like gode muligheter til å lykkes i, og med det utlikne sosiale forskjeller, ved å:

• innføre en ny fordelingsnøkkel som styrer kompetanse og økonomiske ressurser med utgangspunkt i skolenes forutsetninger og utfordringer
• ta et større ansvar for at elevsammensetningen er sosialt, etnisk og kulturelt blandet
• sikre at barnehager og skoler systematisk og kontinuerlig følger opp barns og elevers utvikling, læring og læringsmiljø ved å innføre et felles verktøy for tidlig innsats og oppfølging, som følger barnets og elevens utvikling, læring og læringsmiljø gjennom barnehage, grunnskole og videregående opplæring
• etablere forpliktende rutiner for overganger mellom barnehage, skoler og lærebedrifter, bl.a. ved at skriftlig dokumentasjon om barns interesser, lek, læring og utvikling overføres fra barnehage til skole, og videre mellom skoler og lærebedrifter
• etablere interkommunale utviklingsteam med pedagoger og andre yrkesgrupper til disposisjon for skoler med store utfordringer
• gi lærerne et større pedagogiske handlingsrom ved å innføre et nasjonalt forholdstall for antall elever per lærer
• sette inn ekstra ressurser for elever som trenger oppfølging i lesing og regning/tallforståelse på 1.–4. årstrinn, uten at det krever sakkyndig vurdering og enkeltvedtak
• gjøre det lettere å bruke muligheten til å omdisponere inntil 25 prosent av timetallet
• gjennomføre lærerutdanningsreformen og GNIST-satsningen, samt gjennomføre forsøk med dynamisk kompetanseutnyttelse, bl.a. ved at kompetanse flyttes etter behov, at lærere arbeider på flere skoler og at førskolelærere følger barn fra barnehage og over i skolen
• fortstette utviklingen av heldagsskolen, med bl.a. økt kompetanse i SFO, leksehjelp, og daglig fysisk aktivitet
• styrke båndene mellom skole og hjem, bl.a. ved å tilby oppfølgings- og leksehjelputdanning til foreldre, gitt på flere språk
• øke samspillet mellom skole og bibliotek, tilby lesecoacher i barnehage og skole og stimulere foreldre til å lese for barn hver dag
• gjennomføre et utviklings- og forskningsprogram for å redusere forskjellene i jenters og gutters prestasjoner
• gi tidsbegrenset opplæring på morsmålet når elever ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk
• fjerne ordningen med kontantstøtte og gradvis redusere prisen for å gå i barnehage