- Canada er helt sikkert på riktig spor når de definerer grunnleggende ferdigheter som den viktigste forutsetningen for at elevene skal fullføre utdanningen. Men Canada har også skjønt at god læring krever at hele mennesket tas på alvor, skriver Marianne Aasen (Ap), leder av utdanningskomiteen på Stortinget.

For tiden er kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på studietur til Canada og USA. På mandag besøkte vi en barneskole og en ungdomsskole midt i Toronto, byen mange omtaler som verdens største etniske smeltedigel. Her tas alle i mot med stor entusiasme uansett hvor i verden de kommer fra. Myndighetene har valgt å se på ”nye canadiere” som en ressurs, ikke som et problem. Denne tilnærmingen står i sterk kontrast til holdningene vi finner i enkelte partier hjemme i Norge.

Noe av det mest interessante med mandagens skolebesøk, var å erfare hvordan skolene jobber systematisk med mange av de samme utfordringene som vi finner igjen i norske klasserom. Frafall i videregående opplæring, fokus på grunnleggende ferdigheter, tidlig innsats og helhetlig skoledag, er like viktig i Canada som i Norge.

I gangene på en av skolene vi besøkte henger det bilder av alle barna med hver sin favorittbok. Skolen legger til rette for at elevene kan lese på egne premisser. Biblioteket er innbydende og inviterer til leseglede. Allerede i førskolen får fireåringene stifte sitt første lykkelige bekjentskap med bokstaver og tall. Alle elever må i begynnelsen av skoleåret velge ett hovedspråk, enten engelsk eller fransk, uansett hvor i verden de kommer fra. Noen velger det språket de kan godt fra før av, mens mange vil lære noe nytt og velger det de ikke kan like godt. De som sliter med lesing på barneskolen får jevnlige støttetimer med egen lærer. Dersom dette ikke hjelper i løpet av 20 uker, settes det inn ytterligere tiltak. Alt er veldig systematisk. Ingen elever skal risikere å ikke bli sett eller falle mellom to stoler. I løpet av morgentimene har alle et mellommåltid (som denne dagen var frukt, ost og kjeks) og 20 minutters fysisk aktivitet. Canada er ikke akkurat kjent for sunn skolelunsj, men gjennom prosjektet Healthy School er mye i ferd med å bli bedre. Mottoet er at sunne og aktive elever lærer mer og trives bedre.

Canada er helt sikkert på riktig spor når de definerer grunnleggende ferdigheter som den viktigste forutsetningen for at elevene skal fullføre utdanningen. Men Canada har også skjønt at god læring krever at hele mennesket tas på alvor. Tidligere OL-vinner og nå president i Right To Play, Johann Olav Koss, kunne fortelle komiteen om hvordan Canada har beveget seg fra kun å ha fokus på fag, til nå å ta på alvor at barn og unge også må få uttrykke seg praktisk, estetisk og fysisk. Resultatet er barn som har det hyggelig. Som får ut energien sin. Som ikke er sultne. Og som har fagfolk rundt seg som følger opp, stiller krav og som møter hver enkelt med tydelige forventninger. Selvsagt vil den store majoriteten av disse elevene lykkes i skolen.

Spørsmålet er hva vi kan gjøre annerledes hjemme. Bør alle skoler i Norge tilby fysisk aktivitet hver dag, slik som for eksempel Søndre Land Ungdomsskole i Oppland har fått til? Skal alle elever som ligger under kritisk grense i lesing, få tilbud om intensivkurs med egen lærer? Kan vi på sikt tenke oss en ordning med gratis skolefrokost? Og hvordan bør vi løse integreringsutfordringene i skolen? Delta gjerne i debatten!

Følg også med fremover – jeg vil gjerne reflektere over flere av inntrykkene fra denne reisen sammen med deg.

Hele bloggen finner du på marianne.mittap.no!