Noen av tiltakene som fremmes i rapporten tas allerede i bruk av den rødgrønne regjeringen, som blant annet gratis kjernetid i barnehagen og avvikling av kontantstøtten. Men det aller viktigste elementet er likevel språkopplæring og tett oppfølging helt fra det tidlige stadiet i barnets skolegang. 

Vi har en tendens til å tenke at en elev med minoritetsbakgrunn vil lære seg språket automatisk, bare han eller hun plasseres skolebenken. Rapporten går mot et slikt syn. Skal den enkelte elev sikres gode norskferdigheter, kreves det minst 5–7 år før en elev behersker språket på et tilfredsstillende nivå. Samtidig bør det gis grunnleggende opplæring i elevens morsmål, slik at han eller hun får størst mulig læringsutbytte. Utvalget anbefaler at denne morsmålsopplæringen bør startes allerede i barnehagen, og vare ut hele skolegangen.

Det vil nok ta tid før de foreslåtte tiltakene blir implementert og før vi ser noen resultater. Men det som er klinkende klart er at denne rapporten vil sette nye premisser for integreringsdebatten. Den vil også kunne bidra til å sette disse elevene i et bedre lys. At flerspråklige elever blir sett på som ressurser som storsamfunnet kan dra nytte av, vil i det minste øke engasjement og motivasjon blant disse elevene til å satse mer, og bidra med noe positivt for sitt land. De som stadig sprer frykt og pessimisme, må heller forstå at en som kan beherske eksempelvis både kinesisk og norsk, er en samfunnsressurs framfor et problem. Regjeringens initiativ til å sette ned et slik utvalg, gir tydelige signaler om at den ønsker å finne svar på utfordringer innenfor integreringen, og samtidig avdekke muligheter som kan spille en positiv rolle i å forme fremtidens mangfoldige samfunn. «Alle skal med!» 



Av: Nasir Ahmed, styremedlem i Utdanningspolitisk forum i Oslo Arbeiderparti, og Yasir Ahmed, medlem i Utdanningspolitisk forum i Oslo Arbeiderparti.