- Selv om offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner gjør sitt ytterste for å hjelpe og forebygge overgrep, er det på tide at folk flest også tar sitt samfunnsansvar og bidrar til å sikre barnas framtid, skriver Nasir Ahmed i dette innlegget.

Av: Nasir Ahmed, styremedlem i Utdanningspolitisk forum


Overgrep må bekjempes. Nå er julen rett rundt hjørnet, og forberedelser er i full gang. Det er julestemning i Oslos gater, butikker som pyntes med julefarger og hyllene er fulle av varer. Det er flest barn som gleder seg til denne religiøse/tradisjonelle begivenheten. De gleder seg over pepperkaker, god mat og ikke minst julepresanger. Men det er beklageligvis noen barn og deres familier som muligens ikke føler den samme gleden og begeistringen. Derfor retter jeg mitt fokus mot barn som er blitt offer for overgrep, og deres familie som også er blitt berørt av dette.

Siden 1980-tallet (da seksuell overgrep mot mindreårige for alvor kom på dagsorden i det offentlige rom) og frem til i dag, har offentlige myndigheter jobbet mye med å avdekke og hindre slike kriminelle handlinger. Det samarbeides tett mellom ulike instanser (skole, helsetjeneste osv.), som bidrar til å avdekke og hjelpe ofrene. Mange fagfolk har ment at for å forebygge slike overgrep, bør det gis et behandlingstilbud til overgriperne. Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo gir et slikt tilbud til dem som er dømt for overgrep. Men tross alt dette, og mange andre tiltak som Regjeringen har iverksatt, er det vanskelig å stoppe slike overgrep fullt ut, siden årsaken til hvorfor noen begår slike overgrep er meget sammensatt.

I det siste er det blitt skrevet mye i mediene om denne typen kriminelle handlinger, og man får inntrykk av at dette er eller er på vei til å bli et hverdagsproblem. Men det er likevel ikke mange som drøfter dette økende problemet i vårt samfunn som truer vår fremtid. På Barneombudets hjemmeside sies det at det omtrent hver dag blir minst ett barn offer for overgrep, dette gir oss minst 350 overgrepssaker i løpet av ett år. Dette er dramatisk med tanke på konsekvensene. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det etter tusenårsskiftet blitt registrert en betydelig økning i anmeldelser av overgrep mot barn i alderen 10-15 år.

Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, påføres barnet psykiske skader som gir alvorlige følger i voksen alder. Noen av de langtidseffektene dette medfører er hvordan barnet senere i livet forholder seg til andre mennesker og omverdenen, og hvordan han eller hun ser på seg selv. Og skolegangen hemmes dramatisk. De fleste overgrepene blir anmeldt til politiet først lang tid etter at første overgrep fant sted.

Selv om offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner gjør sitt ytterste for å hjelpe og forebygge slike overgrep, er det på tide at den vanlig mann i gaten også tar sitt samfunnsansvar og bidrar til å sikre barnets fremtid. I det minste kan vi være oss bevisst dette økende problemet, være aktive i nabolaget, vite hvor og hvem barnet omgås og være flinkere til å melde ifra på et tidlig stadium dersom det avdekkes noe lignende. Derfor bør hovedstadens flerkulturelle befolkning ta det første steget, og være et eksempel for andre.

Disse overgriperne er ikke oss, men de er blant oss. God Jul!