Høyre vil kopiere svenske privatskoleeksperimenter. Er det lurt?, spør Helga Pedersen i denne kronikken i Klassekampen.

September 2011: Høyre gjentar i valgkampen at de ønsker seg flere private skoler. Erna Solberg og Jan Tore Sanner snakker (ikke uventet) om mangfold.

Ordførerkandidat Tore Opedal Hansen i Drammen slipper katta ut av sekken og mener at private skoler også bør kunne tjene penger på elevene.

Samtidig, et sted i Sverige: Flere anerkjente velferdsforskere tilknyttet den politisk uavhengige stiftelsen SNS (Studieforbundet for næringsliv og samfunn), lanserer rapporten «Konkurrensens konsekvenser. Vad händer med svensk velferd» Forskningsprosjektet analyserer blant annet resultatene av Sveriges svært liberale privatskolepolitikk. Funnene er oppsiktsvekkende.

Sverige har åpnet for at hvem som helst kan starte kommersielle privatskoler. Hensikten er, ifølge Moderaterna, å bidra til pedagogisk mangfold og mer konkurranse. Gjennom konkurranse må de dårligste skolene skjerpe seg, mens de gode vinner elevenes og foreldrenes hjerter (og lommebøker). Kvaliteten skal opp, kostnadene ned. Bare markedet får styre skolen, skal alt bli så meget bedre. Retorikken er den samme som vi hører fra Høyre her til lands.

Derfor kan det være interessant å se på resultatene fra Sverige. Forskningsrapporten fra SNS gir oss et godt innblikk:

* Mangfoldet har ikke blitt større. Offentlige og private skoler blir derimot stadig likere.

* Kommersielle skoler overtar de pedagogiske alternativene som drives av ideelle stiftelser.

* Elevenes resultater har ikke blitt målbart bedre. Tvert imot: Sverige fortsetter nedgangen i Pisa-undersøkelsen. Elever fra private grunnskoler presterer dessuten dårligere i videregående opplæring enn sine jevnaldrende venner fra kommunale grunnskoler.

* Kunnskapsnivået i skolen er redusert de siste 15 årene, samtidig med at karakternivået har steget. Forskerne mener at dette tyder på at konkurransen fører til karakterinflasjon.

* Reformen har vært kostnadskrevende. Mye tyder på at flere elever i private skoler øker kommunenes totale utdanningskostnader.

* Segregeringen øker. Elever som har foreldre med høy utdanning og tilsvarende inntekt, er overrepresentert i private skoler.

* Kommersielle privatskoler har ordnet seg med en gjennomsnittlig avkastning på 14 prosent, mot 9 prosent i næringslivet generelt. For et år siden kunne den svenske SVT-dokumentaren «Den nye skolan», vise hvordan milliardbeløp fra kommersielle skolekjeder havner i skatteparadiser.

* Denne gullgruvevirksomheten forklarer kanskje at lærertettheten er lavere i private skoler. 70 prosent av privatskolelærerne har pedagogisk eksamen (mot 80 prosent i de kommunale grunnskolene).

Situasjonen er ikke helt ulik den vi opplevde i Norge under forrige regjering. Da vi vant valget i 2005, lå det søknader på bordet om 22.000 nye privatskoleplasser. Dette ville fordoblet antallet private skoler. Utviklingen var et ønsket resultat av Høyres såkalte «friskolelov», som vi sammen med KrF stanset i 2006.

Når Erna Solberg snakker varmt om fellesskolen - og sier at hun kun ønsker et lite innslag private skoler - bør folk med andre ord være på vakt. Høyre vil i realiteten åpne for at hvem som helst kan starte private skoler, når som helst og hvor som helst, så lenge de tilfredsstiller visse minimumskrav.

Rapporten fra SNS føyer seg inn i rekken av forskning som advarer mot frislipp av private skoler. OECD framholder at skoler med små forskjeller der en unngår segregering, fører til bedre resultater i Pisa-undersøkelsen. Dette nekter Høyre å ta innover seg.

Sannheten er at den norske fellesskolen er i sterk framgang. Resultatene er på vei opp, frafallet på vei ned. Likevel vil Høyre sette i gang ideologiske eksperimenter som er innført i Sverige - og som vi nå ser de negative konsekvensene av. «Kunnskapspartiet» Høyre viser seg å være lite interessert i kunnskap om skolen.

Helga Pedersen, nestleder og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet