Forskningsleder Eifred Markussen i NIFU STEP presenterte resultatene fra forskningsprosjektet «Bortvalg og kompetanse», som fulgte 9749 ungdommer på østlandet ut av grunnskolen, inn i, gjennom og ut av videregående opplæring.

Prosjektet fant at:

• 66 prosent av ungdommene som gikk ut av tiende klasse på østlandet våren 2002 hadde bestått videregående opplæring og oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år senere.
• 15 prosent sluttet før de var ferdige.
• 19 prosent gjennomførte uten å bestå, og oppnådde verken studie- eller yrkeskompetanse, men det som heter kompetanse på lavere nivå.

– Det som i sterkest grad forklarte kompetanseoppnåelsen, var ungdommenes karakterer fra ungdomsskolen, men også en lang rekke andre forhold hadde betydning, bl.a. kjønn og sosial bakgrunn. Også hvilken studieretning de unge gikk på hadde en selvstendig effekt på kompetanseoppnåelse, også etter kontroll for variable som karakterer, kjønn og sosial bakgrunn, sa Markussen.

Undersøkelsen viser at av de 34 prosent som enten har sluttet eller gjennomført uten å bestå, har vel halvparten bestått til og med VKI (Vg2), det vil si at de var like i nærheten av å bestå. Mange av disse har strøket bare et fag, eller mangler karakter i et fag på grunn av for høyt fravær.

– Med tidlig innsats og bedre tilpasset opplæring er det mulig for mange av disse ungdommene å oppnå studie- eller yrkeskompetanse, sa Markussen, som likevel anbefalte at flere elever veiledes inn i løp mot planlagt kompetanse på lavere nivå.

– Norske 16-åringer har så ulikt utgangspunkt at en ikke ubetydelig andel av årskullene mangler de nødvendige forutsetningene for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. De ulike forutsetningene skyldes i stor grad at de unge gjennom oppveksten har fått svært ulik påvirkning, stimulans eller tilpasningen av opplæringen både fra hjem og skole, i forhold til å legge et grunnlag som er godt nok for å kunne fullføre videregående, sa Markussen.


Ingen quick fix mot frafall

LO-sekretær Kristian Tangen presenterte en lang rekke med forslag for å styrke gjennomføringen i videregående opplæring.

– Det finnes ingen quick fix mot frafall. Vi trenger en tiltakskjede som ser barnehage, grunnskole, videregående opplæring og arbeidsliv i ett. Gratis kjernetid i barnehagen, tidlig innsats i grunnskolen, yrkesrettet teori og flere lærlingplasser, er viktige tiltak, sa Tangen.

Stortingsrepresentant Truls Wickholm (Ap) viste til regjeringens forslag i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

– Det store frafallet i videregående opplæring er en av de faktorene som skaper mest sosial ulikhet i vårt samfunn og de personlige omkostningene er store. For å dekke samfunnets kompetansebehov og sikre den enkelte et trygt ståsted i arbeidslivet, må frafallet både i videregående og høyere utdanning stanses, sa Wickholm.

Stortingsmeldingen tar for seg hele utdanningssystemet, men vektlegger særlig ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæringen. Hensikten er både å forebygge frafall tidlig og sikre fullføring gjennom forbedringer i videregående utdanning. I meldingen varsles blant annet:

• et nytt, praktisk fag i ungdomsskolen (arbeidslivsfag)
• bedre tilrettelegging for bedriftsbasert fagopplæring (praksisveien)
• yrkesfagopplæringen skal få sterkere forpliktelser til å yrkesrette fellesfagene
• det skal også vurderes om læreplanene for fellesfag bør endres for yrkesfaglige studieprogram

Tidligere sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen, Fiona Lucy Johannesen, har selv gjort omvalg i videregående opplæring. Hun understreket at mer kompetente rådgivere vil gjøre det lettere for elever i ungdomsskolen å velge riktig utdanningsprogram i videregående opplæring. Hun avsluttet med å stille følgende spørsmål:

– Hvorfor får vi det ikke til når alle er enige om målet?